Oppsummering av de siste månedene

Å blogge det første året gikk fint... år nummer to er tydeligvis litt tråere!
Her kommer derfor en liten recap av de siste månedene...som etterspurt av vår store tilhengerskare!

Vi har hatt usaklig mye regn i det siste. Det, i tillegg til at det nå er mørketid, har gjort at det har vært ganske traust her oppe. I går kom det heldigvis litt snø, og det skal nå bli kaldt framover. Forhåpentligvis kommer vinteren hit også nå! Det har vært varmere i Longyearbyen enn i Trondheim denne høsten, og det er ikke gøy! 

I midten av oktober fikk vi endelig besøk av mormor, oldingan og oldeonkel Paul Arnold! Vi fikk vist dem mye av det Svalbard har å by på. Før de kom opp trodde de at vi bodde i ei fangsthytte, at isbjørnen går rundt i gatene og at vi ikke har mobildekning. Nå tror jeg de har et annet syn på Longyearbyen, og de skjønner hvorfor vi trives så godt!

I slutten av oktober/starten av november dro vi på en lenge planlagt høstferie. Storbyferier vår thing, og årets storbyferie gikk til Braut! Ikke hørt om det, sier du? Det er der Nikolai og gjengen bor!
Ikke langt unna, i Sandnes, bor mine Svalbard-fosterforeldre Siri og Tore. I tillegg dukket Åse og Petter opp fra østlandet, og vi hadde en flott Svalbardgjenforening i flere dager til ende!
Vi fikk sett mye av Jæren, og kidsa hadde mye flott kvalitetstid sammen! Og vi fikk omsider sett den berømte hekken med egne øyne!

Vi fikk flotte omvisninger på Jærstrendene, en tur på Dalsnuten, på Jæren og i Sandnes. Vi var på Leos Lekeland, på shopping, på Vitenfabrikken og på besøk hos nabokyrne til Nikolai. Det gikk rett og slett i ett, og vi fikk utnyttet tida godt! 

"Hekken"
Vicky har også blitt 5 år siden sist. Årets feiring ble pølsefest på SFO etter alvorlig nedtelling i mange uker. Egentlig helt siden Leon ble fem år i august. Nå har nedtellinga til seksårsdagen begynt...men først har både papsen og mamsen bursdag!

Vicky har vært i Cupfinalemodus. Hun har full kontroll på utfallet i finalen, og går nå rundt og synger "Det koste litt å vær en ekte trønder, men med personkort og sjekk en treng itj pæng". Ja, fra På vei til Ullevål / 10 000 troll!

Ellers har jeg blitt baksidepike i Svalbardposten. De ville ha et intervju med "IT giraffen", og sånt stiller vi selvfølgelig opp på. Artikkelen kan leses her. ...eller spør, så skal jeg velvillig sende over artikkelen!

Nå nærmer det seg Ugly Christmas Jumper-sesongen, og vi gleder oss!!

Mens mamma er nede

Da har vi vært to stk her oppe en liten uke. Med mamma LinnCath på fastlandet er det Victoria og jeg, pappa, som har holdt fortet her på Svalbard.

Forrige uke var det nasjonal brannvernuke og lørdag var det åpen dag på brannstasjoner rundt om i Norge, og her i Longyearbyen var det ingen unntak. Vi dro ned og Victoria var veldig opptatt av at hun skulle prøve alle aktivitetene og hun ville prøve dem alene. Her trengs ikke noen pappa til å følge henne så hun var med opp i liften og satt på en runde i brannbil mens jeg sto igjen og ventet.  Etter brannstasjonen dro vi til Fruene for å kjøpe lørdagsgodt. Når mamma er borte skal det nemlig være skikkelig sjokolade fra verdens nordligste sjokoladeri. Vi koste oss  med sjokolade mens vi så Rosenborg vinne serien. En perfekt lørdag i Longyearbyen.

Mandag var vi i klatreveggen oppe i hallen. Victoria ville gjerne prøve en ny løype da hun var lei av de hun klatra sist. Den nye klarte hun med glans og neste gang kommer hun nok til å ville prøve ei løype med overheng.

Tirsdag passerte hun en ny milepæl. Den første tanna ble mista og lagt i et glass med vann. Det var ei veldig spent lita frøken som lurte på om tannfeen kom på besøk om natta og vi måtte passe på å ikke låse døra på natta så den kunne komme seg inn :)  Etter forslag fra mamsen om at den kunne komme inn nøkkelhullet gikk hun med på å låse døra likevel. Så onsdag morgen etter å ha funnet en tier i glasset konkluderte hun med at tannfeen neppe kunne kommet seg inn nøkkelhullet for det var jo vrilås på innsiden.

I morgen kommer mamma hjem igjen og det gleder vi oss til.

Victoria fikk sitte foran i bil1.

Så her sto jeg mens Victoria var oppe i liften.

Friluftslivets uke

På onsdag var isbjørngruppa i Kullungen barnehage hvor Vicky går på jakt. Vicky våknet og jublet ut i ekstase "I dag er det onsdag, i dag skal vi skyte reinsdyr". Det er ikke ord du ofte hører fra en fireåring! Som sagt, så gjort! To reinsdyr ble skutt og slaktet med barne som ivrige tilskuere.
Hun viste stolt fram byttet da hun ble hentet i barnehagen:

"Det hete ikke horn, mamma, det hete gevir. Du sa horn du!"
Voksenopplæring i praksis der, med andre ord...

Vi venter også besøk av tannfeen i nær framtid. Vicky har en løs tann! Dessverre kommer vi aldri til å få se noe hull i tannrekka, da "voksentanna" er på vei til å ta over plassen allerede! 

Forrige uke var det friluftslivets uke over hele landet, og den markerte vi også her oppe i Longyearbyen.

Så lenge vi kaller turen for skattejakt blir Vicky villig med ut. På lørdag dro vi derfor på Friluftslivets ukes rebusløp.
Vicky arvet et supert kamera fra Super-Siri-Siri. Med kamera så hun ut som en ekte turist, eller "full size japaner" som vi valgte å kalle henne.

På lørdag gikk derfor turen rundt byrunden for å finne skattene med rebusspørsmål. Det tok sin tid, når alt skulle dokumenteres og fotograferes. I tillegg til at en sliten fotograf jo må ha bilder! Magne Furuholmen traff vi også, men han visste vi jo var i byen. Jeg var jo på pub sammen med han kvelden før! Vi har imidlertid ingen bilder som beviser akkurat det...

På søndag var det den store teltjakten i friluftslivsuka. Finn teltet - og ha mulighet til å vinne det.
Teltet ble funnet, men om vi vant vet vi ikke enda!

Det nye kameraet medfører også en del artige bilder fra...la oss si litt annerledes perspektiv.
Kjære bloggen, jeg gir dere Vickys beste selvportrett:

Ja... det ER riktig vei!

1 år på Svalbard!

I går var det ett år siden vi flyttet opp hit til denne øde øya langt borte i Arktis. Og FOR et år det har vært! Året har vært preget av mye glede, litt sorg, enorme mengder samhold, kos og hygge! Vi har fått nye venner, nye hobbyer og prøvd ting vi aldri trodde vi skulle komme i nærheten av. Vi har hatt mye hyggelig besøk fra fastlandet. Og vi har faktisk ikke kræsjet en eneste bil eller scooter. 

Siden det er vanskelig å plukke ut favorittbilder ble det en samling av natur- og lysbilder. Og selv det er vanskelig når man bare skal plukke ut noen få! 

Nå gleder vi oss til å gjenoppleve mye, og fortsette å oppleve nye ting i år nummer to! 

I kveld er det også premiere på BBCs serie fra Svalbard, "Life on the Edge". Denne kanalen skal befinne seg på kanal 48 på Altibox (ja, blant annet boksen fra NTE hjemme i Trøndelag). 

Det siste året har det krydd av kameramenn og kvinner fra BBC for å lage denne dokusåpen, eller virkelighetens "Fortitude" som det også har blitt kalt. Vi har oppholdt oss på steder det har vært mulig å bli filmet på opptil flere ganger og er spente på om også vi er med i enkelte klipp. 

Serien sendes altså på mandager framover, klokka 21.30! Tune in! 

Vicky lærer å sykle

Det er utrolig hva som skjer her på Svalbard, nå har Vicky lært seg å sykle! Og pappa har blitt veldig god på 60meter spurt!

Ut på tur i tundra og fjell

På torsdag og fredag var det planleggingsdager i barnehagen. Samtidig var det første skoledag på Longyearbyen skole på torsdag. Andreas var derfor hjemme med Vicky. Og hva er vel bedre å gjøre på en planleggingsdag enn å ta seg en tur i skog og mark? Jo, ta seg en tur på tundra og fjell! Vicky tok derfor med seg pappa opp på Sukkertoppen for å skrive i postkassa!

Så blid blir man når man vet at det blir is på Fruene når man kommer ned!

På fredag jobbet Siri sin siste vakt på Karlsberger Pub (KB) før hun reiser på ferie i 3 måneder. Vi måtte derfor innom og besøke henne. Vicky tror selv hun har en deltidsstilling der, og jobba hardt sammen med Siri. Det ble tenning og utplassering av lys, rydding bak disken, servering av liksomdrinker og handling sammen med Siri. Hun har nå bestemt seg for å feire bursdagen sin på KB. Må nok vente noen år på akkurat det!

Siden Vicky har blitt slik en toppturspesialist måtte vi samle nest siste barnekasse på lørdag. Turen gikk til Morena ved Longyearbreen. Vi kjørte opp til Nybyen og la ut på tur.

Først måtte vi krysse elva...

Så traff vi noen kulturminner ved den gamle hundegården...

Stort sett er det ganske grått og kjedelige farger i naturen...

...men vi har også noen fargerike bilder til oldemor Sigrid:

Omsider kom vi oss til toppen, og da blir man SÅ glad! Og da må man skrive i boka!

Nå mangler Vicky bare Gruve 2b, også kalt Julenissegruva, for å ha fullført. Vi har vært der før, men det var før det kom bok dit!
Og nå kommer jeg på at vi har jo helt glemt å nevne den virkelig store topptursjefen i familien! Andreas gikk topp 10 her oppe forrige helg! 10 topper rundt byen på 24 timer. Han kom i mål etter 18 timer, klokka fire om morgenen etter å ha startet klokka 10 på formiddagen! Litt av en prestasjon der altså!

Jakt på Svalbardrein!

Det er jakttid her på Svalbard, og Rudolf, Svein og vennene deres er målet. Alle fastboende jegere her oppe kan søke om å få felle ett dyr hver.
Andreas og jeg var så heldige å begge få tildelt fritt dyr i Colesdalen, det området det er lettest å komme seg til.

Før jakta fikk vi begge omsider skutt opp. Det er den letteste delen av det hele! Jeg deltok i tillegg på demoslakting i regi av Longyearbyen Jeger og Fiskeforening uten at det gjorde meg det spor sikrere på hva jeg skal gjøre etter at dyret faller...

Jakta startet på mandag. På mandags kveld ble jeg derfor med noen kollegaer ut med båt til Colesbukta. Vi så noen dyr høyt oppe i fjellsida, og forberedte oss på en liten fjellklatringsetappe. På veien gikk vi oss imidlertid på to dyr etter bare 5-600 meter. FLAKS! Vi sneik oss innpå dem, og kollegaen min løsnet det første skuddet. Fire sekunder etterpå avfyrte jeg! To dyr down! Også rett ved siden av hverandre da! Luksus!

Mitt første dyr er skutt! 

Så begynte den vanskeligste biten! Heldigvis hadde kollegaene mine litt mer peiling. Dvs, Joakim som bisto meg hadde bare slaktet sau før. Men hey, begge deler har fire føtter, hode og pels!

Vi fikk det da til på noe vis, og selv om at det nok ikke ble gjort på helt riktig måte ble vi enige om at vi nå har mer kjøtt nå enn før vi startet!

I går ble Andreas med noen av kollegaene mine ut til samme sted. De kom dessverre tilbake med uforrettet sak. Blir nok flere sjanser!

Og ellers da, så har vi nå gjennom hele helga hatt to isbjørner rett på andre siden av fjorden her. Ei isbjørnbinne og barnet dens. Stor stas!