Besøk av mormor, og et gløtt av sol

Ser helt klart en trend i at dette blir en søndagsblogg...
Sånn har det blitt i det siste, når hverdagene suser avgårde. Denne uka har vi hatt besøk av mormor fra mandag til fredag. Vicky har blant annet fått vist fram museet, vi har vært på Mary-Anns Polarrigg og vi har vært på TO scooterturer. Den første turen gikk til isgrotta på Longyearbreen.

 

Her står Vicky og mormor parkert utenfor igloen som står over inngangen til grotta.

Mormor nede i isgrotta

Vicky med Longyearbyen og Hiortfjellet i bakgrunnen. 

 

Dette lille mennesket er i ferd med å bli ei ordentlig Svalbardjente som digger det meste med livet her oppe - spesielt scooter. Så gøy er det at denne snertne saken er satt øverst på ønskelista: 

...og selvfølgelig, helst med isbjørnen som passasjer!

På tur nummer to tok vi med mormor ut til de obligatoriske jernsengene.

Villmarkens døtre poserer gjerne i "Villa gjennomtrekk".

Her er scooterne våre parkert ved ovnen som står ute ved jernsengene.

Så sendte vi mormor hjem igjen. Vicky kunne stolt formidle at hun ikke ble lei seg da mormor måtte dra - hun ble glad. Likevel håper vi mormor kommer tilbake igjen ved en senere anledning.

I går dro Vicky og Andreas på kino og så Gråtass. Det var visst saker! 

Jeg for min del dro ut på scootertur sammen med Siri og Tore til Scott Turnerbreen. Det er siste helg det er lov å kjøre scooter ut dit, så vi benytta muligheten. Etter 1.mars er det bare hundespann og turgåere som kommer seg opp dit. 

Vi hadde en fantastisk tur, men det absolutt beste var å få se sola igjen for første gang på 4 måneder eller så!

Sola titter fram fra Endalen eller Todalen. Det var strengt tatt ikke så nøye, vi så den! 

Det var helt magisk å se sola igjen, og øyeblikk som dette gjør Svalbard til det det er! 

 

I dag var Andreas på tur til Colesbukta hvor også han fikk sett sola. I mens var Vicky og jeg i akebakken og hadde utsikt mot det fantastiske Hiortfjellet som badet i sol!

Nå er det ikke lenge til den treffer byen! 8. mars er det solfest! 

...også har det skjedd mye på jobbfronten til Andreas i det siste. Hva skal Andreas bli når han blir stor? Det får han snart skrive noen ord om!

Snøscooterbloggen

Min tidligere kollega Arnfinn synes det er for lite skriverier om snøscooter på bloggen, dette innlegget dedikeres derfor til han! 

En ny uke er passert i et forrykende tempo, og i morgen kommer mormor Bente på besøk!
I tillegg fikk vi i dag booket inn et nytt besøk i besøkskalenderen, så vi har mye å se fram til i løpet av vinter-våren (vinteren på Svalbard, våren på fastlandet).

På onsdag deltok jeg på Per-Oles scooterskole. Per-Ole er TIP-lærer (gamle mekaniske fag) på skolen, og vår scooterguru. Vi ferskinger her oppe er ikke spesielt gode på scooter, men vet at scooter er noe drit som sannsynligvis bryter sammen på det verst tenkelige tidspunktet. Det er derfor lurt å kunne et triks eller to.
Vi var derfor en gjeng fra skolen som lærte blant annet å bytte variatorreim på scooterne våre, her demonstrert ved Annette som ble en kløpper på dette!

I tillegg lærte vi litt om olje, kjølevæske og slike ting som er greit å vite noe om for jevnlig vedlikehold. Og note to self, det er på tide å bytte luftfilter og kjøpe ekstra sikringer!

Så ble scooteren levert til han jeg kjøpte den av for litt småfiks. Han skulle montere våpenkasse, få strøm på GPS-festet og kappe noe greier på sleden så den ble enklere å håndtere. Vicky og jeg dro ned og hentet den på torsdag, og da hadde han jaggu sendt med ei bensintrakt og et klatretau også. Dette kom i tillegg til jekkestropper og jerrykanner han allerede hadde sendt med. Det er ingen tvil om at vi handla fra riktig mann, og at vi har gjort en god deal!
Vicky insisterte på å bli med, for scooter, det synes hun er gøy! Og hun skal selvfølgelig sitte foran!

Her er noen dårlige snøscooterbilder til ære for Arnfinn:

 Mange snøscootere med byen og Sukkertoppen i bakgrunnen

Flere snøscootere med Platåfjellet bak til høyre, Sarkofagen veeeldig langt bakerst i midten, og Sukkertoppen til venstre.

På lørdag var Nikolai sammen med meg og Vicky hele dagen. Andreas var på jobb, og Annette og Ovar dro på scootertur til østkysten. Her fikk de både sett sola, og sin første isbjørn! Ovar var imidlertid litt usikker på om han så en isbjørn - det var bare en gul flekk som bevegde litt på seg på ca 700meters avstand.

I dag var det min tur å dra på tur. Jeg har bestemt meg for å adoptere de kuleste voksne (for jeg er langt ifra voksen enda) folkene jeg kjenner her på Svalbard som mine ekstra Svalbardforeldre. Siri og Tore er fra samme sted som Annette og Ovar, og også de flytter ned til sommeren. De skal derfor oppleve alt det gøye/løye Svalbardske på kortest mulig tid, og jeg prøver å snike meg med på det meste. Vi rolser (!) derfor rundt og har det løye (!) sammen!

I dag var det jeg og halve Rogaland som dro på tur, og vi fikk kjørt det som omtales som "lillerunden". Dette er en tur man kan ta på en ettermiddag.
Vi hadde et ønske om å se sola, men kom oss dessverre ikke høyt nok opp for det. Må nok vente noen dager til! Likevel fikk vi sett utrolig fine landskap, og plenty rådyr!

 Fardalspasset

 Nok et scooterbilde til ære for Arnfinn

Utsikten ned mot Longyearbyen med Hiortfjellet i bakgrunnen

Og som vanlig avsluttet vi helga med klatring i hallen!

Morsdag, valentine og søndag Svalbardstyle

Dagens morsdag-, valentine- og sønddagstur ble i ekte Svalbardstil tatt på scooter.
Du vet du er safe når reisefølget i tillegg til oss består av en sykepleier, en farmasøyt, en sfoansatt og tre lærere. Ja, også Nikolai da! Ingen døde på tur, og barna var i de beste hender.

Hovedmålet for turen var Villa Fredheim i Sassendalen. Dette er fra gammelt av ei fangsthytte hvor Hilmar Nøis overvintret  38 ganger. Fredheim eies nå av Sysselmannen, og er et populært turmål for både lokale og tilreisende turister.

Vicky foran hovedbygningen på Fredheim

Vicky og Andreas foran...det jeg tror er Tempelfjorden! 

På vei utover kjørte vi også innom Passhytta, ei av Lokalstyrets hytter som vi kan få leie. Nå vet vi hvor den er, da bør terskelen for å få til en hyttetur være lavere!

Og barna, de hadde sitt eget lille romskip på turen. Her satt de og koste seg med bokstavkjeks og led ingen nød. Nå ville imidlertid Vicky helst kjøre scooter, så store deler av turen var hun ute av romskipet.

På vei tilbake tok vi en liten stopp ved Eskerfossen.

Det var også mulig å gå bak fossen, og Vicky sjekka det ut!

Å kjøre scooter er veldig behagelig med den jevne motorduren, og på vei tilbake sovna hun! Da vi forsøkte å legge henne inn i sluffa våkna hun selvfølgelig og protesterte, og tok ei ny økt på scooteren. Det gikk jo som det måtte gå, og hun sovna på nytt! 

To våkne voksne, og et sovende barn...

Sovende scooterbabe

Vi så heldigvis ingen isbjørn, men reinsdyr var det nok av på veien!

Helga ble avsluttet med en liten klatreøkt for Vicky sin del, og med masse friskluft og bevegelse var det en fireåring som var lett å legge i kveld!

Winemakers Dinner og sluffetur

Vi måtte feire at Siljis og gjengen hadde forlatt Svalbard.
Andreas og jeg dro derfor på Winemakers Dinner på Funktionærmessen Restaurant, eller "Funken" som det også kalles. Her var det den italienske vinprodusenten Pio Cesare som sto for vinen sammen med en femretters middag fra Funken. Vi var 16 stykker rundt vårt bord, hvor de fleste var fra skolen.

Menyen var
HUMMERSUPPE
hummerkjøtt og juliennegrønnsaker

RÅMARINERT LAKS
sitron, olivenolje, koriandermajones og pyntesalat
STEKTE KAMSKJELL
gressløkolje og søtpotetpurè
ROSASTEKT OKSE INDREFILET
friske grønnsaker, stekt kalvebrissel med trøffelolje og Annapotet.
EROTISK NEMESIS SJOKOLADEKAKE MED RØD CHILI
friske bær, skogsbærcoulis og yoghurtis.

Også var det vin som passet flott til! 
Laksen var byttet ut med Kobebiff fra Rogaland, men det var helt allright det også! 

Og så happy blir man av en femretters med tilhørende vin... 

Lørdag morgen sto vi opp til husdyrene våre igjen.

Men vi kan jo ikke være hjemme og ta oss av husdyrene hele dagen. Vi fikk derfor lånt oss ei sluffe og tok med oss kidsa på scootertur for å teste om det var noe for dem. Ei sluffe er en form for pulk til snøscooteren. Her kan kidsa sitte uten å bli så veldig kalde.

Vi dro sammen med noen kollegaer av meg, og turen gikk ut til Jernsenga. Ikke så veldig langt, men samtidig greit for å få få en liten tur.

 Jernsenga får man til å med lov å stå oppi! Det er gøy det! 

Kjøring med sluffe gikk veldig bra, kidsa digga det, og nå ser vi for oss en litt lengre tur i morgen sammen med noen andre kollegaer igjen. Scooterlivet er veldig gøy, og vi er heldige som har så mange flotte folk rundt oss som også liker å ta med ferskiser som oss på tur! 

//

Også nærmer det seg morsdag og Valentines... Og sånn gjør man det på Svalbard! Dette er en annonse fra Svalbardposten, lokalavisa her oppe.

Snakker om gaver! Glemte jo å vise fram denne fantastiske gaven jeg fikk fra Siljis! :-D

 

Det styggeste ordet Vicky vet om er forøvrig fortsatt brøllåpstruus...

Søskenbarn og bestevenner

Endelig kom den, uka som vi har gledet oss til i lange bananer! Leon tok med seg gjengen og kom på besøk.
Det var en enorm gjensynsglede da kutter og fesine, "dæm ækte Karsten og Petra" møttes igjen for første gang på nesten 6 måneder. Vicky klarte ikke stå i ro og var nesten på gråten da Leon dukket opp i barnehagen på mandag.

På Svalbard læres barna tidlig opp til å gå på pub, og mandagens middag ble inntatt på Svalbar. Senere på kvelden dro vi voksne på quiz på samme sted. Og gjorde det ganske greit takket være at Siljis har spist veldig mye M&M og kan sin Beatles! 

De standard turistbildene måtte til, og turist 1 og 2 tok oppstilling foran isbjørnskiltet. Turist 3 syntes Svalbard var for kaldt og ble sittende i bilen...

Turist 3 ble imidlertid kledd opp i ordentlig Svalbarddress og sendt ut på hundekjøring sammen med min fantastiske kollega Troels.

 Kledd som en ekte Svalbardboer

Det var en svært så happy og fornøyd Leon som kom tilbake fra tur og kunne fortelle at han hadde fått styrt hundene, og til og med bestemme hvilken retning de skulle gå!

Etterpå ble det en scootertur på fartsvindunderet Leonardsen.

På onsdag var det tid for barneidrett og klatring. Leon og Vicky i matchende Svalbard Turn-t-skjorter rula i de fleste øvelsene. Vi ser helt klart mulighetene for store idrettskarrierer her!

Så var det turist 1 og 2 sin tur å dra på scootertur.

 Ser ut som marsboere...

Første tur gikk ut til Jernsenga. Med meg som guide ble det noen omkroker, men vi kom fram til slutt. Won't quit my day job just jet! Scooterkjøring falt imidlertid så i smak at vi torsdag tok oss en tur til Longyearbreen. Planen var å ta en tur ned i isgrotta, men den var stengt så det får bli neste gang de kommer tilbake ;)

 Kidsa fikk sett masse reinsdyr, og ble gode venner med dem.

En dag ble middagen inntatt i grillhytta, og det er allright å varme hendene mot flammene...

Uka fløy avgårde, og plutselig var det på tide å ta farvel og ta de standard "vi har besøk"-bildene foran isbjørnen på flyplassen.

Scootertur til Longyearbreen og jernsenga

I går fikk Vicky ei venninne fra barnehagen på besøk. De lekte nede på båtrommet, og plutselig roper Victoria "mamma, vi ser reinsdyr!!". Jeg går ned, og der har vi fire Svalbardrein stående bare et par meter fra husene. Jeg slutter ikke å fasineres av disse dyrene, og hvor tamme de er!

 

Vicky og en Svalbardrein! 

Utsikten fra Blåmyra mot Hiortfjellet. Nå har vi faktisk ordentlig dagslys! 

Midt i lysets prime time dro jeg ut på scootertur sammen med noen kollegaer. Turmålet var Fardalen og Longyearbreen.

 Røde scootere er de beste!

Vi kjørte i retning sør, og jo lengre opp vi kom jo lysere og blåere ble det. Helt til vi plutselig kom til min nye favorittplass i hele verden; Fardalspasset:

Måten lyset var på der oppe, akkurat da, var helt magisk. Bildet gjør ikke stemninga og fargene rettferdighet i heletatt, og det var bare helt magisk!

Inne i Fardalen fyrte vi opp bål og koste oss med kakao.
På vei tilbake stoppet vi og gikk inn i isgrotta på Longyearbreen.

Inngangen til isgrotta på Longyearbreen

Denne isgrotta var ikke like spektakuler som grotta på Scott Turnerbreen, men var likevel veldig fancy på sitt vis.

 Me and my crew, yo!

Utsikten fra Longyearbreen mot Longyearbyen

Dagens utflukt var Vickys ordentlige scooterturdebut. Vi dro ut til Jernsenga sammen med min kollega Siri og sønnen. 

Det er litt interessant, man flytter til Longyearbyen, kjøper seg scooter og legger ut på tur til to forlatte jernsenger langt unna alt inne i Adventdalen som den naturligste ting i hele verden.

Vicky tar en liten hvil i jernsenga. 

Det er ikke lange turen inn dit, ca 20minutter hver vei på scooter. Likevel var det nok til at vi ble litt for kalde og til at Vicky sovna flere ganger. Den jevne motorduren var visst svært søvndyssende! 

Neste tur over 10 minutter blir nok med Vicky i sluffe (scooterpulk)! Likevel digga hun det, og det er kulest å kjøre fort og gjerne hoppe litt!