Nattfoto

Longyearbyen i fullmåne

Tirsdag denne uka tok jeg (Andreas) med meg kamera og ungdommelig pågangsmot ut en tur. Fullmåne, klart vær og rundt -14°c ga et fantastisk lys. 

Synes det er artig å prøve å få en så realistisk framstilling som mulig. Hadde håpa på nordlys også men det var det ikke forhold til uka her. Men det som er helt sikkert er at om man liker å ta litt bilder så er det nok av motiv her oppe. Adventdalen i lys fra fullmåne for eksempel og fjorden badet i frostrøyk.

Fireårsfeiring på ungdomsklubben

Etter at Vicky ble invitert på bursdag til to av gutta i barnehagen har hun vært fast bestemt på at "ungdomsklubben tilhører fest". Det var derfor ingen tvil om hvor hun ville feire sin egen fireårsdag.

 

Ungdomsklubben har diskolys, lydanlegg, airhockey, pingpong, flipperspill, puterom, fatboy-krok, billiardbord mm. Ikke rart at dette er en fin plass å feire bursdager! I tillegg er det mye billigere å leie enn Leos Lekeland (som det ikke er så mange av her oppe...).

Victoria syntes det var skikkelig gøy å være bursdagsbarn og alles hovedperson.
Hun fikk skikkelig mange fine gaver, men favoritten var nok Hello Kitty-gassballongen!

Giraffen og Dinosaur-Krokodilla var med. I tillegg fikk vi lurt Annette til å kle seg ut som Stitch (fra Lilo & Stitch), men vi fikk dessverre ikke tatt bilde av alle tre sammen. Dette var en hit blant barna, og den morsomste leken var å stjele halen fra dyrene. Vi har nå en giraff uten hale. AU! Giraffen og Dino-Kroko synes nå det er greit at det er et helt år til neste gang!

Rein action

Kom kjørende fra jobb i går ettermiddag, plutselig kommer det tre hunder løpende over veien.
- Hvem f*** er det som lar hundene løpe løse midt i byen, tenker jeg, også uten refleks da!
Plutselig innser jeg at det der er jo ingen hunder, det er jo rein. Svalbardrein!
- Hvorfor i h****** løper de her, midt i byen! Også uten refleks da! Og ikke har de vett til å vente på grønn rein før de krysser hovedgata heller!

Det var altså mitt første ordentlige møte med Svalbardreinen. I vår Merce som jeg skal prøve å unngå å smerche! Jeg bør iallefall unngå det, jeg har ikke sett noen tauebil her oppe. Det har vel ikke vært marked for det før. Det var før vi flytta hit...

Vi, Andreas, farmor og jeg, spiste lunch på Fruene i dag. Etterpå tok vi turen opp til skolen for å ta en liten walkabout. På vei oppover kikket vi litt etter Svalbardreinen. Plutselig så vi dem på Platåfjellsida, og bestemte oss for å kjøre en tur dit for å se på dem. På vei over dit så vi en annen gjeng rein på andre sida også. Våre utvalgte rein vandret i elva. Eller, "elva", evt elveleiet eller der elva burde vært. Longyearelva er nemlig ganske oppskrytt. På denne tida er den helt uttørket og fylt med snø. Det ble til at vi totalt spottet ca 10-15 Svalbardrein på turen vår. Og i dag husket jeg til og med å ta bilde av dem!

Svalbardreinen er utrolig morsom, den er på størrelsen med en sau og ser generelt bare rar ut!

Det er et fantastisk lys på Svalbard nå om dagen. Nå som månen er så godt som full er det utrolig nydelig her! Dette bildet er tatt mot Skjæringa hvor bl.a. Syssemannen har kontor og den gamle taubanesentralen ligger.

Var også oppe hos Sysselmannen i dag for å ordne detaljene på bilen, så nå er jeg offisiellt eier av en Svalbardbil med svarte og gule skilter!

Etter barnehage og jobb fortsatte det hektiske Svalbardprogrammet. For å rekke alt ble det middag på Kroa før vi dro videre til Svalbardhallen. Her tok Andreas oppklatringa til brattkort, HURRA! Og Victoria var på barneidrett. I dag var det sirkeltrening som var temaet!

Resten av kvelden blir brukt til forberedelser til bursdagspartyet Victoria skal holde på ungdomsklubben i morgen ettermiddag! 

Til slutt et bilde av en litt utmagret isbjørn jeg så i Longyearbyen sentrum. Det er visst sant det de sier om at isbjørnen er syk og utmagret...

Victoria 4 år!

I går ble lille, store, fantastiske Victoria fire år!
Treårsdagen ble feiret i Køben, og nå ble hun altså fire år på Svalbard. Neste bursdag må vi forsøke å være et nytt sted, dette er en god trend!

Bursdagen ble behørig feiret med krone, sang og is i barnehagen. Det var derfor et fornøyd bursdagsbarn som ble hentet i barnehagen av farmor som kom på besøk i går.

Det var imidlertid bare farmor som kom i går, bagasjen har vi enda ikke sett noe til. Det er visst noe med Svalbard og bagasje...

Etter barnehagen dro vi opp til Coal Miners Bar og Grill og feiret på ekte Kullungevis.

Etterpå dro vi hjem for gaver og "familieselskap". Papsen hadde laget en veldig god kake!

Leon, Nils og tante Siljis deltok på deler av feiringa via Facetime. Denne gjengen er forøvrig lyst i bann da Vicky fikk en slik "lydmaskin" i bursdagsgave. Den skulle brukes til å vekke mamma og pappa ble det fortalt.
Klokka 04.00 begynte derfor maset om å få bruke lydmaskina til vekking.

Regner med (og håper) det blir tidlig kveld i dag!

Ei helg til lands og til vanns og i lufta med!

Denne helga har som de fleste helger her på Svalbard bestått av fullt program!

For at Victoria skal kunne begynne med barneklatring i Svalbard turn må vi foreldrene ha tatt brattkort. Dette ble arrangert i helga, og Andreas deltok på dette. Kurset foregikk på både lørdag og søndag, og Andreas fikk lært om klatring og sikring!

På lørdag var jeg på tur med Polarsyssel som er Sysselmannens nyeste båt. Turen var i regi av Longyearbyen Lokalstyres velferdsutvalg. Det var Polarsyssels siste tur i arktisk farvann, og den satte den store blå snuten nedover mot fastlandet rett etter at vi ble satt i havn.

På båtturen hadde vi aktiviteter som kortspill, auksjon til inntekt for TV-aksjonen og quiz. I tillegg fikk vi servert en nydelig sjømatbuffet-lunch!

 

Polarsyssel og den karakteristiske blå snuten

 Utsikten da vi forlot Longyearbyen 

 

Ruta vi tok. Kaptein og co-kaptein slapper av i sjefsstolene! 

Siden begge vi voksne var opptatte i går var Victoria sammen med barnevakt Martha. De storkoste seg med blant annet spill, kafebesøk og handling av lørdagsgodt.

I dag ble Victoria og jeg med opp i hallen for å se på klatringa. Annette og Ovar deltok også på kurs, så Nikolai lekte sammen med oss.

Barna lekte seg i resten av hallen, men innimellom var det godt å ta seg en pust i bakken og se litt på de voksne også! 

Andreas hadde i utgangspunktet ... la oss si respekt for høyder. Jeg ble derfor ikke nominert til prisen "årets kjæreste" da jeg kom hjem og fortalte at han var påmeldt klatrekurs. Etter to dager i veggen er dette imidlertid kurert, og han fikk veldig sansen for klatring! Det hjelper nok også på med kyndig veiledning og gode sikrere i bunn.

Her ser vi Andreas på god vei til toppen!

Dette er også noe av det morsomme med Longyearbyen. Sannsynligheten for at vi ville vurdert å begynne med klatring hjemme er lik 0. Her er det imidlertid helt naturlig! Sånn blir det nok med flere aktiviteter! Forhåpentligvis kommer det nok et brattkortkurs om ikke lenge slik at også jeg får deltatt!

Så ble det endelig Victoria sin tur til å prøve seg i veggen. Hun ble utstyrt med en barnesele og de minste og søteste klatreskoene i verden!

Det ble en veldig forsitig og kontrollert start. I starten var hun litt tilbakeholden, men fikk med en gang taket på rappellering. For hver klatrerunde kom hun høyere og høyere, og det er ingen tvil om at dette er noe hun kommer til å få ordentlig taket på etterhvert. 

På siste runde kom hun seg 2/3 opp i veggen. Det var da stor "se på meg nå"-faktor, og hun var svært stolt av seg selv! Og vi var ikke så verst stolte vi foreldrene heller!

Etter klatringa var det barneidrett, og til slutt ble det bading. Det var derfor en 3åring som sovnet fort i kveld, spent på hva morgendagen bringer...

Dyreliv rundt oss.

I går var nabo Ovar og jeg ute i Adventdalen på jobb for Lokalstyre. Vi fikset et gjerde rundt et deponi. På vei utover så vi totalt syv reinsdyr. Svalbardreinen er mye mindre enn de vi finner på fastlandet. Omtrent som en stor sau. Da jobben var over gikk jeg til barnehagen og like ved denne møtte jeg på tre ryper. Har aldri sett dem så tamme og lite redd for folk.

Restauranter og utesteder

For ordens skyld, Andreas og jeg skal IKKE begynne å turne. Vi har fått mange tilbakemeldinger på akkurat det på et tidligere innlegg.
Svalbard turn er idrettslaget her oppe, og det er de som står i bresjen for ting som barneidrett, klatring, pistolskyting, spinning, fotball og en million andre ting. Det er et hav av muligheter her, og vi har ikke rukket å sjekke ut en brøkdel av dem.

Andre ting det er mye av er utesteder og spiseplasser. Her har vi heller ikke prøvd alle, men Victoria har fått sin favoritt i Thairestauranten, for her har de vårruller! Vi lagde forøvrig våre egne vårruller sammen med Anette her om dagen, og de ble supergode! Så nå kan vi det også!

Da mamma var her spiste vi middag på Kroa. Kroa ligger i samme hus som Basecamp Explorer. Dette er et hotell som er kåret til best i landet av de reisende på Hotels.com. Ikke verst det! Kroa bød på veldig god mat, men det beste var et helt fantastisk interiør!

Andreas har stort sett hver mandag vært på quiz på Svalbar, et av utestedene her. Resultatene har vært litt så som så, men det viktigste er å delta. På Karlsberger Pub (populært kalt KB) skryter de av å være verdens 6.beste pub når det kommer til utvalg, og det tror vi på! Andreas er spesielt imponert over whiskey-hylla (les: veggen). Her tror jeg man finner det man kan tenke seg til enhver tid - og det til en helt allright pris!

Det finnes også en Sushirestaurant her, Sushi Kita. Andreas kom i snakk med de som driver denne da han var med å arrangerte Mat i naturen i regi av Svalbard turn (nei, ikke bare turn) rett etter at vi kom opp her. Sushi Kita serverer ikke buffet som Sabrura, men de dekker sushibehovet vårt!

En av de finere plassene her oppe er huset med navn Huset (!). Hver lørdag serverer de lørdagsbiffen, et populært tilbud blant lokalbefolkningen. Victoria for sin del syntes det var gøyest å turne ute i garderoben, for der hadde de garderobestenger det gikk ann å klatre på. 

Ellers er den største snakkisen cafeen Fruene. Her har de verdens nordligste sjokoladeri, og de har fantastiske kaker. Lunchen deres er heller ikke så verst. Like ved ligger kafeen Rabalder på kulturhuset. Victoria kaller denne for kanelbolleplassen, for det var her hun og Andreas gikk og tok seg en kanelbolle etter å ha besteget Sukkertoppen for første gang. Her har de også en veldig fin lekekrok som gjør at Victoria storkoser seg.

Mange av disse plassene serverer dagens middag, og det gjør at de som bor her alene heller benytter seg av dette enn å lage middag selv. Mat på butikken er som tidligere nevnt ganske dyrt, men restauranter er helt allright priset.

Alle disse plassene har vi altså vært innom allerede, men fortsatt gjenstår blant annet Coal Miners Cabbins, Funken, Mary Anns polarrigg, Nansen og sikkert flere til. Det ER altså noe som skjer her, folkens, og det er et godt uteliv her!

Isbjørnen Atle på sightseeing

I dag bestemte vi oss for å ta med Isbjørnen Atle ut på sightseeing i Longyearbyen. Atle er født og oppvokst i Atlanterhavsparken i Ålesund, og kjenner således ikke så godt til Longyearbyen. Atle var en gave til Victoria fra Magnus og Camilla før vi flyttet oppover.

Victoria passer godt på Atle så han ikke skal bli redd om vi treffer et reinsdyr.

 

Atle ved skiltet på flyplassen. Dette gikk han glipp av sist gang, for da lå han i kofferten. Selvfølgelig på ryggen, så han fikk puste! 

 Så kom Atles "best day ever"-moment da han fikk treffe en større isbjørn! Atle lever nok lenge på det der!

Til slutt gikk turen opp til skolen hvor IKT-giraffen gjør seg klar for sin debut i morgen. Dette foregikk uten Atle, han var for sliten etter all gleden over å ha truffet en av sine helter!

Vi har forresten laget vårruller som de lokale (les: thaiene) i dag! Vårrullene ble fantastisk gode! Ikke noe #nailedit der nei! For the record så bor det nest mest thaier på Svalbard, ikke russere som det er nærliggende å tro!

Her kommer vinter'n!

Her kommer den kalde, fine tida!
Spisshusene midt i Longyearbyen sentrum med Sukkertoppen i bakgrunnen. 

Det har snødd helt vilt mye i Longyearbyen i løpet av de siste dagene. Noen av de mer erfarne Longyearboerne kan fortelle at de ikke husker at det har snødd så mye i løpet av så kort tid som de siste dagene. Forhåpentligvis blir det liggende nå.

I går var det skikkelig kramsnø, og flere snømenn er bygd rundt omkring i byen. Vi fikk dessverre ikke laget vår egen Olaf, for i dag våknet vi til kaldere vær igjen.
Med slikt føre måtte vi selvfølgelig ut og teste Snowraceren Victoria fikk av farfar til jul i fjor. Den ble ikke så mye brukt sist vinter, men vi ser for oss at den skal få kjørt seg skikkelig denne sesongen!

Når vi er ute og leker eller bare går oss en tur i byen konkluderer vi med at det er Victoria som kjenner flest folk og har størt kontaktnett her. Hun kjenner både store og små mennesker, og de hun ikke kjenner snakker hun med likevel. Ikke noe problem å flytte nesten 200 mil med et så sosialt lite menneske! 

Vicky og papsen tester den lokale akebakken.

Ved gruvearbeiderstatuen utenfor Lompensenteret (kjøpesenteret vårt!).

 

Akebakken ovenfor UNIS (Universitetet). 

I dag så vi forøvrig de to første kjørende snøscooterne, så nå er sesongen i gang!

Party LYB-style

I går var jeg på fest sammen med noen kollegaer på skolen. Alle skulle ha med en rett hver, og slik ble min laget...med mamma på iPad! De spicy kjøttbollene ble ikke så verst.

Sånn er man kledd når man går til fest her i byen. Skibriller er et must, det samme er gode uteklær.
Lue, votter og hals er standardutstyr uansett hvor kort man skal bevege seg.

Og ellers kom jeg over årets første snøscooterspor på vei hjem i natt, så nå er vel sesongen offisiellt startet!

Kanelboller

Man kan vel nesten ikke drive en blogg uten å legge ut bilder av baking. I dag har jeg bakt kanelboller. Helt fra bunnen av:) Så får vi se når Victoria kommer hjem fra barnehagen om de faller i smak:)

Familieforøkelse

Møt vårt nye familiemedlem Fred!

Fred ligner på et romskip, og han står midt i stua. Han er noe så spennende som en luftfukter. Her på Svalbard er luftfuktigheten helt vilt lav. Det medfører at vi holder på å tørke ut, linser faller ut av øynene og sist, men ikke minst det er enorme mengder statisk elektrisitet her!

Vi ferske synes det er er utrolig statisk nå, men de erfarne advarer oss om at det blir verre! Og verst i hele byen er skolen hvor jeg jobber. Til tross for dette er det veldig lite datautstyr som ryker! Ungene går rundt og sier "au, du støta meg". Det er vanskelig å unngå å bli støtt her oppe. Dette medfører at vi går rundt med en konstakt frykt for å få støt. Verst her hjemme er oppvaskmaskina. Heldigvis for meg er Andreas hjemmeværende husfar, så det er han som stort sett tar denne nå.
Det er også ganske interessant å være på treningssenteret (les: rommet) som ligger oppe i hallen ved skolen. De fleste vektene og annet utstyr er av metall!

Andre interessante greier her oppe er at dette er et ordentlig Kardemomme-samfunn. Ingen låser husene sine, og gjør de det så vet hele byen hvor de oppbevarer nøkkelen. Livredde meg har derfor sluttet å automatisk låse døra på dagtid - selv nå som det begynner å bli mørkere!

Det samme gjelder biler og sykler. Sykkellåsen har jeg lagt bort. Det hender seg at sykler blir lånt fra sentrumsområdet, da gjerne sent på kvelden fredag og lørdag. De kommer imidlertid alltid til rette igjen dagen etterpå.
Bilene står alltid ulåste her oppe. Og ikke nok med det, de fleste biler har nøklene stående i. Da vet eierne nemlig hvor nøkkelen er! Det er jo ingen steder å stikke av med bilene uansett! Svalbard har bare 45 km vei.

Når jeg nå er inne på bil, så er det veldig mange som ikke bruker bilbelte her. Unntaket er når de kjører utover til flyplassen, for der er det 80-sone. De sier imidlertid at de alltid bruker det på fastlandet. Her oppe tåler visst folk en støyt. Evt så er det ingen som kræsjer her oppe... Den tiden er nå forbi - vi er her!

Man må ta av seg skoene i mange bygg. Både på skolen, næringsbygget, hotellet mm må man ta av seg skoene før man går inn. Dette henger igjen fra gruvetida hvor folk hadde veldig skitne sko. Uansett er jo dette en ganske allright vane.

Man må også sette fra seg eventuelle våpen før man går inn i banken og butikken. De velkjente våpen forbudt-skiltene henger på flere inngangsdører her. 

For å handle alkohol må man enten framvise flybillett eller alkoholkort. Alkoholkort utstedes av Sysselmannen og en selv eller arbeidsgiver må søke om det. Det er kvote på sprit og øl. Vin kan man imidlertid drikke så mye man vil av. Dette henger igjen fra klasseskillet i gamle dager. Gruvebusene (kara på gulvet) drakk gjerne mye og måtte begrenses. Funksjonærene holdt seg helst til vin og hadde ikke dette problemet.

Det finnes ikke trær på Svalbard. Det vil si, det er to typer som er klassifisert som trær. Disse blir maks 5 cm høye og vokser på tundraen. Ikke mye klatring i trær der altså! Og derfor har barnehagene bygd innendørs klatretårn så de små kan utfolde seg! 

Høst

Hjemme i Trøndelag er det nok høstfarger som preger områdene med blader i mange farger. Her er det ikke lenge til mørketiden setter inn for fullt og vi har definitivt ingen trær i ulike farger.

Lyset her oppe er ganske fascinerende. Dette bildet er tatt i dag morges. 

Tv-aksjonsarrangement på skolen

I går var det Longyearbyen skoles tradisjonelle innsamling til TV-aksjonen. Der var vi selvfølgelig!

TV-aksjonen er fryktelig stort her oppe, og Svalbard setter sin ære i å være den "kommunen" som gir mest per innbygger til TV-aksjonen. I fjor gav landsgjennomsnittet 47 kroner per innbygger, mens Svalbard var oppe i 366,06! Det blir spennende å se disse tallene i år.

Innsamlinga har pågått lenge her oppe, og det er mye som skjer til inntekt for TV-aksjonen. 

På skolen er dette arrangementet større enn 17.mai og julaften! Her lager elevene aktiviteter som konsert, kino, lekebutikk, bokbutikk, fiskedam, lykkehjul mm. Vi fikk også kjøpt sodd, popcorn, cupcakes, pølser, thaimat osv. Alt til inntekt for TV-aksjonen!

Selv bidro jeg med databutikk med salg av skjermer, prosjektorer, mus, tastatur, pcvesker/sekker og lignende. I tillegg var det den svært så spennende aktiviteten diskettkasting. De fleste elevene hadde jo aldri sett en diskett før, og dette var noe som falt veldig i smak! Den mest ivrige var imidlertid
Victoria!

Nydelige cupcakes laget av elevene ble også inntatt i et heftig tempo på mammas kontor!

 

Victoria fikk seg noen nye bøker i det superflotte boksalget, og Andreas kom hjem med et Astrid Lindgrenspill fra lekesalget. 

 

På fiskedammen var det godteripremier til de minste, og fisking var visst veldig gøy.

 

 

Is var visst heller ikke så verst for en 3-åring. 

Til sammen samlet skolen inn 93000 på denne kvelden - én kveld altså! 

Det var et slitent barn som sovnet så fort hodet traff puta etter en slik dag!

Man drar ikke til Svalbard for å legge seg opp penger...

Alle som fikk høre at vi skulle flytte til Svalbard dro fram det lave skattenivået her, og mente at det burde være en god sjanse for å bli rik.
Etter å ha bodd her i knappe 2 måneder ser vi at sjansen for å bli rik er svært lav. Iallefall på kort sikt!

Det første året her oppe er veldig dyrt. Man må kjøpe masse rart, og da spesielt klær!

Vi har gått til innkjøp av hver vår Svalbarddress. De sier det blir kaldt her til vinteren - jeg for min del fryser allerede! Svalbarddressen er visstnok det eneste som duger når det blir ordentlig vinter. Disse koster 3000kr per stykk. Her illustrert med Victoria som også har på nye hjelm og nye scootersko. Mangler bare snøscooteren, og den kommer til å gjøre et skikkelig innhugg i økonomien. Og ikke nok med det, man kan ikke ha bare en scooter, det er nesten livsfarlig! Man må alltid være flere scootere på tur i tillfelle den ene får motorstopp!

Ull- og fritidsklærgarderoben er også utvidet betraktelig etter vi kom opp hit. Alle vet at slikt koster litt. Men det er jaggu deilig! Fritidsklær er hverdagsklær her oppe! Jeg var ute på noen sosiale greier med jobben, og de fleste møtte opp i fritidsantrekk selv om at det innebar en bedre middag og slikt! Dette kan vi absolutt like! 

Vi har også kjøpt oss både bil og båt. Nå rægger vi rundt i en sporty 3-dørs Mercedes! Dette kan kanskje ikke regnes som helt nødvendige innkjøp all den tid det er bare 45km med vei på hele øya. Longyearbyen er jo ikke spesielt stort, men når den ordentlige kulda og vinden kommer er ca 2 kilometer opp til hallen veldig langt likevel! Det er derfor verdt det! Biler er forøvrig ganske rimelige her. Vi har en bilforhandler, Toyota. Der koster bilene ca 50% av hva de gjør på fastlandet... Og besinen ligger på ca 9kr/liter.

Også var det båten da... den er Victoria sin! Gjett om hun er stolt. Ingen hun Facetimer med slipper unna båten, dette til tross for at de så den sist gang de snakket sammen. Her leker hun "sjøvre" eller sjørøver som det heter på voksenspråket.

På Bruktikken, en butikk hvor alt er gratis (!) fant vi en Kaptein Sabeltann-jakke, og det må man ha når man har sin egen båt!

Ja, vi har flat skatt på 16,2%, og det er ganske allright! Mange tror man får noen finurlige fordeler på studielånet sitt her oppe, men det stemmer ikke. Nå gjør jo ikke det noe for oss uansett, for sånt har vi jo ikke! Det sies at vi ikke trenger å skatte av utleieinntektene våre, da vi er nødt til å ha en fastlandsadresse. Sannsynligvis får vi heller ikke utnyttet skattefordelen på BSU-kontoene våre, så det går vel sånn sett litt opp-i-opp.

Melka koster ca 30kroner for en liter. En halvliter Dahls koster imidlertid 10kroner. Nå er øl dessverre veldig kjipt på frokostblandinga. Banan kostet noe sånt som 45kroner kiloen, mens en boks snus koster 29kroner.
Min tidligere kollega Arnfinn kunne imidlertid fortelle at Grilstads gullsalami er dyrere på Agdeneset, så det er da ikke så ille her ;)

Leieprisene på det åpne markedet her oppe er skyhøye! De fleste husene er imidlertid leid av arbedsgiverne. Husleia vår gjennom Lokalstyre er heldigvis lav, nesten halvparten av hva vi leier ut huset vårt hjemme i Trondheim for. Vi har heldigvis oppvarming og vann inkludert i husleia, mens den øvrige strømmen går utenom. Strøm er veldig dyrt!

Men herregud, vi blir fryktelig rike på opplevelser her oppe, og det er det som teller!

..og ja, snøen har falt flere ganger allerede!