Ei helg til lands og til vanns og i lufta med!

Denne helga har som de fleste helger her på Svalbard bestått av fullt program!

For at Victoria skal kunne begynne med barneklatring i Svalbard turn må vi foreldrene ha tatt brattkort. Dette ble arrangert i helga, og Andreas deltok på dette. Kurset foregikk på både lørdag og søndag, og Andreas fikk lært om klatring og sikring!

På lørdag var jeg på tur med Polarsyssel som er Sysselmannens nyeste båt. Turen var i regi av Longyearbyen Lokalstyres velferdsutvalg. Det var Polarsyssels siste tur i arktisk farvann, og den satte den store blå snuten nedover mot fastlandet rett etter at vi ble satt i havn.

På båtturen hadde vi aktiviteter som kortspill, auksjon til inntekt for TV-aksjonen og quiz. I tillegg fikk vi servert en nydelig sjømatbuffet-lunch!

 

Polarsyssel og den karakteristiske blå snuten

 Utsikten da vi forlot Longyearbyen 

 

Ruta vi tok. Kaptein og co-kaptein slapper av i sjefsstolene! 

Siden begge vi voksne var opptatte i går var Victoria sammen med barnevakt Martha. De storkoste seg med blant annet spill, kafebesøk og handling av lørdagsgodt.

I dag ble Victoria og jeg med opp i hallen for å se på klatringa. Annette og Ovar deltok også på kurs, så Nikolai lekte sammen med oss.

Barna lekte seg i resten av hallen, men innimellom var det godt å ta seg en pust i bakken og se litt på de voksne også! 

Andreas hadde i utgangspunktet ... la oss si respekt for høyder. Jeg ble derfor ikke nominert til prisen "årets kjæreste" da jeg kom hjem og fortalte at han var påmeldt klatrekurs. Etter to dager i veggen er dette imidlertid kurert, og han fikk veldig sansen for klatring! Det hjelper nok også på med kyndig veiledning og gode sikrere i bunn.

Her ser vi Andreas på god vei til toppen!

Dette er også noe av det morsomme med Longyearbyen. Sannsynligheten for at vi ville vurdert å begynne med klatring hjemme er lik 0. Her er det imidlertid helt naturlig! Sånn blir det nok med flere aktiviteter! Forhåpentligvis kommer det nok et brattkortkurs om ikke lenge slik at også jeg får deltatt!

Så ble det endelig Victoria sin tur til å prøve seg i veggen. Hun ble utstyrt med en barnesele og de minste og søteste klatreskoene i verden!

Det ble en veldig forsitig og kontrollert start. I starten var hun litt tilbakeholden, men fikk med en gang taket på rappellering. For hver klatrerunde kom hun høyere og høyere, og det er ingen tvil om at dette er noe hun kommer til å få ordentlig taket på etterhvert. 

På siste runde kom hun seg 2/3 opp i veggen. Det var da stor "se på meg nå"-faktor, og hun var svært stolt av seg selv! Og vi var ikke så verst stolte vi foreldrene heller!

Etter klatringa var det barneidrett, og til slutt ble det bading. Det var derfor en 3åring som sovnet fort i kveld, spent på hva morgendagen bringer...