Søndagsscootertur til Scott Turner-breen

Livet i Longyearbyen er en lang rekke med eventyr, og når man tror man har sett og opplevd fantastiske ting skjer det noe nytt og enda mer spektakulært. Og enda har vi et uoppdaget halvår foran oss!

I helga var vi på vår første ordentlige scootertur, og denne gikk til isgrotta på Scott Turner-breen.

Andreas var med på lørdag, mens jeg dro nå i dag. Vi var et turfølge på 15 snøscootere, og vesentlig flere folk som la ut fra Longyearbyen i 12-tida i dag. De fleste var kollegaer fra skolen, og turen ble ledet av Troels og Borghild - noen fantastiske folk vi er så heldige å ha blitt kjent med her oppe.

 På lang rekke med retning mot lyset

På vei innover passerte vi mange flokker med Svalbardrein. De er like tamme også utenfor byen som inne i den. Det var også mange hundespann ute og kjørte i dag, ikke så rart da det var nydelige forhold.

Framme på Scott Turner-breen kom vi til et telt. Det inne var inngangen til isgrotta. Vi gikk ned en smal gang i det som var en smeltevannskanal.

Like innenfor inngangen til isgrotta. Trange, bratte ganger.

Første del av grotta var litt klaustrofobisk, men så fort vi kom lengre ned åpenbarte det seg helt utrolig nydelige ganger.

Erfarne fjellfolk forteller at det er like gøy å komme tilbake til grotta år etter år. Siden det er en smeltevannskanal forandres den litt etter litt for hvert år, og man vet aldri hvordan den fryser til dette året.

Dessverre står ikke bildene helt i stil med inntrykket, men jeg tror likevel vi bare kjører et bildedryss som det heter på bloggspråket:

Tilbake i Longyearbyen, med Sukkertoppen i bakgrunnen:

Vi bor på rekke nummer to nedenifra, i husrekke nummer to fra venstre (altså etter mellomrommet)

Derfor!

Etter å ha hatt reinsdyrene Rudolf og Svein på besøk bestemte ei Svalbardrype seg for å sprette litt utenfor døra vår i går. Det er første gang jeg ser ryper her oppe. Som reinen er rypene noe for seg selv. De er tamme, du kan drepe dem med å sparke dem eller kaste stein på dem. Så nært kommer du faktisk!

Det lysner i sør.

Fikk tatt jomfruturen på scooteren i går. Og FOR en kveld å ta sin første scootertur på egen scooter på! Himmelen var stjerneklar, og dekket av et nydelig, sterkt nordlys.
Andreas tok sin første tur på scooter i dag, og kom hjem helt i ekstase. Dette var visst gøy!
Victoria fikk også en tur på dagen i dag, og med kommentarer som "FORTERE MAMMA!!!" og "neeei, jeg vil ikke dra hjem enda" lover det godt for at hun blir en ordentlig Svalbardjente.

For første gang på mange måneder ser vi Hiortfjellet i bakgrunnen.

Vi har lært "the hard way" at snøskred er noe man må forholde seg til her på Svalbard. Det sies at alle fastboende på Svalbard på et eller annet tidspunkt kjenner noen som omkommer som følge av et skred. Vi dro derfor bort på demonstrasjon av skredsøkeutstyr arrangert av Unis i dag.

Vi lærte å bruke skredsøker og peilestang. 

 Vicky i full gang med peilestanga

Vicky bruker søkestanga, mens Nikolai graver fram "de savnede".

Siljis sier jeg har blitt så wild'n'crazy med store, fine ord som fantastisk og amazing og slikt etter jeg flytta opp hit. Vi gleder oss masse til de kommer på besøk, slik at de får sett det med egne øyne. Da tror jeg nok hun skjønner hva jeg snakker om...

Reinsdyr og ryper rett utenfor husdøra, første tur på egen scooter under stjerneklar himmel med flott nordlys og endelig litt lys etter flere måneders mørke før man avslutter med teamfest med gode kollegaer. Alt på samme dag! Det er dager som dette som gjør livet verdt å leve, som gjør Svalbard fantastisk, og som gjør at jeg elsker livet her oppe!

DERFOR!

Scooter og rein

Nå dere, nå har vi blitt ekte Longyearboere!

Jeg har kjøpt scooter! Vår egen, ekte, røde Polaris kom hjem til 236 i dag! Victoria synes det var kjempestas, og mamma synes det var ganske kult hun også. I tillegg til scooteren fulgte det med slede, gps, trekk og boks. Og jaggu slengte han ikke med et par jerrykanner og noen jekkestropper også. I tillegg skal han som solgte den montere våpenkasse til oss også! De som kan seg på det sier vi har gjort en kjempedeal!

I helga skal Troels ta oss med på scootertur til en isgrotte på Scott Turner-breen. Vi har fått sett bilder derifra, og det ser ganske spektakulært ut!
Det er noe med den der logistikken, og Andreas og Ovar drar derfor ut på lørdag, mens Annette og jeg drar ut sammen med flere av våre kollegaer på søndag.

Ellers kom husdyrene våre på besøk igjen i dag. Husdyr på Svalbard er ikke helt det samme som husdyr hjemme.

 To Svalbardrein sto plutselig og inntok middagen utenfor grillhytta. Dette er da ca 3 meter unna inngangsdøra vår! Jeg gikk ut og tok bilder uten at de brydde seg nevneverdig.

Og når vi snakker om husdyr. Plutselig ringte det på døra, og det var naboen som kom og lurte på om Vicky og Nikolai ville være med i hundegården og hilse på de to fire uker gamle valpene hennes. Det ble vi selvfølgelig med på! Selv om at det var litt mange bråkete hunder der, var de to små veeeeldig søte!

Og denne uka klarte Vicky ei ny løype i klatreveggen. Den røde løypa har vært litt vanskelig, fram til nå! Hun har virkelig taket på klatringa, og ungdommene og klatrelederne er imponert over hvor lett hun tar det!

Mer lys i det fjerne

I forrige innlegg skrev vi om at det begynner sånn sakte, men sikkert å lysne her oppe.
Det blir ca 23 minutter mer lys hver dag, og lyset som kommer er så uendelig vakkert at det er vanskelig å få beskrevet det nok. Det er vel sånt man egentlig bare klarer å se for seg når man har vært uten lys i flere måneder!

Skyer over Longyearbyen skole og et eller annet fjell... Kan det være Sarkofagen, tro? Har litt å gå på når det gjelder å lære oss alle navnene på ting og tang her oppe enda!

Forrige uke var det ski som gjaldt... Det er imidlertid SOOO LAST WEEK! Denne uka har Vicky nemlig begynt på skøyteskole!

Greit å ha med seg egen materialforvalter på skøyteskole...

Vicky Johaug er nå bytta ut med Vicky Zuccarello. Svalbards neste (første?) ishockeystjerne! 

Ellers var jeg for første gang å så på rasområdet og de knuste spisshusene i går. Det er nå litt over en måned siden raset, og det meste av snøen har forsvunnet. Området er av sikkerhetsgrunner gjerdet inn. Det bor folk i de ikke-rammede husene i området rundt, og de møter dette synet hver dag når de går inn og ut av husene sine. De opplever også en strøm av folk, og da spesielt turister, som kommer bort til dem og spør og graver og tar bilder. Jeg har derfor, av hensyn til de som bor der, vært litt avventende til å gå opp å se. 

Etter å ha vært ute sammen med kollegaer i går bestemte vi oss derfor for å gå forbi midt på natta.

Da vi gikk opp til området var alt stille. Så brøt lyden av en brannalarm fra et av de ødelagte husene stillheten. Den sto og ulte, og lyden var helt forferdelig. 

Bildene i media fra området er fæle. Men å se det hele med egne øyne var enda verre! Det er hus med biler i, scootere parkert på kjøkken, "grunnmur" på helt andre plasser enn selve hus osv. Helt forferdelige syn, men samtidig er det litt godt å ha sett det med egne øyne... Etter å ha vært der forstår jeg at enkelte ikke lengre ønsker å bo der!

Og til slutt; i-landsproblem nr 1!

Vi har én matbutikk her... Den åpner først klokka 10 på formiddagen, men har til gjengjeld åpent på søndager. ...i 3 timer mellom 15 og 18. 

Grunnet flystyrt i forrige uke har postflyet ikke gått... Da har ikke butikken fått påfyll av varer. Og det betyr igjen at kjøleskapet blir seende slik ut.

Ja, og helt, helt til slutt må vi jo nevne bloggen til Annette og Ovar! Livene våre er jo ganske like, sånn bortsett fra at vi er på Svalbard og de ligger å slikker sol på Gran Canaria da... Men vi er nevnt i deres blogg, og der ligger det også noen bilder som vi er med på.

Vi har sett lyset!

"Hvem faen er det som flytter til Longyearbyen for å finne seg sjæl?"
Det spurte den øverste lederen i Atea Norge meg om da jeg fortalte om min 30årskrise med flytting til Svalbard.
Steinar, dager som dette er grunn god nok til å bo i Longyearbyen:

Etter mange måneder uten så mye som et lite lysglimt så vi i dag lyset for første gang! At det i tillegg har kommet snø igjen gjorde at dagen i dag var helt fenomenalt fantastisk og ganske magisk (sorry Siljis, men man trenger slike ord for å beskrive dette)! I dag var Longyearbyen virkelig "The place to be"! Med skyfri himmel og lav måne så vi for første gang på lenge igjen konturene av Hiortfjellet og godt innover Adventdalen. Gleder oss til det blir et fast, daglig skue igjen. Trenger ikke kunst på veggene når man har slik utsikt ut stuevinduene!

Om to små uker er Polarnatta over, og det går nå mot lysere tider. Da vi flytta hit ble vi advart mot mørketida. Jeg forsto at det kom til å bli mørkt... men jeg greide ikke i min villeste fantasi se for meg at det skulle bli SÅ mørkt!

Nå forteller folk om midnattsola, og jeg tror jaggu ikke jeg klarer å se for meg hvordan det skal bli da heller... Nå først blir det godt å få den perioden hvor vi har både dag og natt - for den kjenner jeg godt!

Starten av dagen ble brukt på aketur. Og det gikk jo flott, helt til rattkjelken knakk. Vi kan jo ikke slutte med å ødelegge kjøretøyene våre selv om at vi har flytta til Svalbard.
Et av målene for oppholdet her oppe er å ikke krasje bilen. So far, so good! Så sånn sett var det vel greit at det var kjelken som røyk. Og Vicky har jo mye å ta igjen om hun skal bli like god på kjøretøyødeleggelse som opphavet...

I går fikk Vicky Johaug tatt fram skiene igjen. Oppdaget at både sko og staver har krympet i boden. Det er ikke noe problem, et innlegg på "Kjøp, salg, bytte Longyearbyen" på Facebook og nytt utstyr var i boks på en liten halvtime. Til uka blir det også skøyteskole! Håper derfor at været holder seg slik ei god stund. Kanskje vi omsider må få prøvd å kjørt snøscooter også.

Etter skituren var det på tide med litt afterski.

Siden Nikolai fortsatt er på ferie var det på tide å teste ut utelivet og se etter noen kjekke gutter. Med lørdagsgodtet i hånda bar turen derfor på Karlsberger Pub (eller KB om du vil), kåret til verdens 6.beste pub når det kommer til utvalg. Der har de til og med eplejuice! Vicky begynner å bli god på publivet i Longyearbyen, og er etterhvert på hils med flere av bartenderne i byen. Hun var imidlertid ikke imponert over gutteutvalget ute i Longyearbyen. Hun liker jo gutta litt yngre, og gleder seg nå til Nikolai kommer hjem igjen...solbrun og ekkel...

Etter en hard kveld ute på byen i går var det på tide med litt søndagsskole for Supergeniet i dag. Sunday er Vickys store funday! Da er det både barneidrett og barneklatring. Og før det så vandrer vi ofte rundt på skolen for å finne noe gøy å gjøre. De siste søndagene har vi funnet fram bokstaver og stavet oss gjennom alfabetet..! Når man topper det hele med is kan det nesten ikke bli mer perfekt!

Den siste tidens outfits

For å være en ekte blogger trengs det noen outfitbilder. Her har vi vært for dårlige! Nå skal jo 2016 bli året hvor "Athleasure-moten" tar verden med storm, og her har vi god trening! Svalbard er også som skapt for trenden med komfortable fritidsklær!

Så for å prøve å bli ekte rosabloggere kommer vi derfor med et bildedryss (ja, rosabloggerne kaller det faktisk det!) med den siste tidens outfits: 

For å kickstarte det hele; Norge Victoria er ikke skapt for å sitte på rompa!

Prinsesse Anna Victoria fra Arendelle Longyearbyen.

Så over til avdelingen for superhelter:

Kaptein Supertruse ønsker alle ei god uke!

Så over til dagens prosjekt, SuperVicky og SuperLinn;

 ...bare fordi vi kan (og vil)!

Man trenger egentlig ikke sikring når man er SuperVic, kan jo bare fly! Det ble mange kommentarer og lange blikk med SuperVicky klatrende i veggen og Supermamma som sikrer på dagens barneklatring!

Ut med 2015, inn med 2016!

2015 er over! It's about time for this "new year - new me"-crap!
Fyrverkeri er litt skummelt, men stjerneskudd er gøy det! 

Nyttårsaften ble feiret hos oss sammen med Nikolai og gjengen. De hadde besøk av to onkler, en tante og et søskenbarn av Nikolai. I tilegg var min kollega Tone her. Det ble en skikkelig trivelig kveld med flotte folk!
Kalkun ble tilberedt med god hjelp av "Krisetelefonen for kalkunsteiking" (les: mamma) på Facetime. 

//

For å huske hva vi har gjort i 2015, måtte jeg ta en titt i Dropboxen min. Det første bildet fra 2015 var fra Rotneset hvor Victoria, farmor, Magnus og Camilla sitter og lager marsipanfigurer. 

I mars drar vi til Barcelona sammen med farmor, Gunnar'n, Camilla og Magnus. Det var ikke bare-bare med flystreik og hele pakka. Men for en tur vi har! Barcelona er en fantastisk by, og Andreas og jeg får endelig besøkt Camp Nou. Barcelona er en by vi skal definitivt tilbake til!

Vi feirer 17.mai på Steinkjer, sammen med en vaskeekte Andrea-russ!

Juni er sykkelmåneden, Victoria deltar på Tour of Norway for kids og Andreas og jeg sykler Lillehammer-Oslo for andre gang. Dette året med veldig lite trening i beina, men vi gjennomfører da!

Så drar vi til Køben for å feire oldefar Alfs 75årsdag! Vi tilbringer til sammen 24 timer i Tivoli, til stor gleder for de små, de mellomste og de eldste! Oldefars bursdager er de beste!

I juli er det mer ferie, og vi drar bl.a. til Namskogan familiepark! Juli går mot slutten, og vi får endelig ferdigstilt kjellerstua.

I august gjør vi, i følge Dropbox, ingenting annet enn å ta et bilde av Andreas, Magnus og Erik. Dette for at sistnevnte, i følge seg selv, skal huske hvordan gutta ser ut.

Så starter vårt nye Svalbardeventyr..!

Vi har nå bodd her oppe i fire måneder, og disse månedene har gått så fort! Vi har lært mye om oss selv, mennesker, dugnadsånd og prioriteringer i livet disse månedene. Vi ser fram til hva fremtiden her på Svalbard vil bringe. Også ønsker vi oss masse besøk i det nye året!

2016 ble innviet med årets første #selfie på Svalbard museum i dag: