Søndagsscootertur til Scott Turner-breen

Livet i Longyearbyen er en lang rekke med eventyr, og når man tror man har sett og opplevd fantastiske ting skjer det noe nytt og enda mer spektakulært. Og enda har vi et uoppdaget halvår foran oss!

I helga var vi på vår første ordentlige scootertur, og denne gikk til isgrotta på Scott Turner-breen.

Andreas var med på lørdag, mens jeg dro nå i dag. Vi var et turfølge på 15 snøscootere, og vesentlig flere folk som la ut fra Longyearbyen i 12-tida i dag. De fleste var kollegaer fra skolen, og turen ble ledet av Troels og Borghild - noen fantastiske folk vi er så heldige å ha blitt kjent med her oppe.

 På lang rekke med retning mot lyset

På vei innover passerte vi mange flokker med Svalbardrein. De er like tamme også utenfor byen som inne i den. Det var også mange hundespann ute og kjørte i dag, ikke så rart da det var nydelige forhold.

Framme på Scott Turner-breen kom vi til et telt. Det inne var inngangen til isgrotta. Vi gikk ned en smal gang i det som var en smeltevannskanal.

Like innenfor inngangen til isgrotta. Trange, bratte ganger.

Første del av grotta var litt klaustrofobisk, men så fort vi kom lengre ned åpenbarte det seg helt utrolig nydelige ganger.

Erfarne fjellfolk forteller at det er like gøy å komme tilbake til grotta år etter år. Siden det er en smeltevannskanal forandres den litt etter litt for hvert år, og man vet aldri hvordan den fryser til dette året.

Dessverre står ikke bildene helt i stil med inntrykket, men jeg tror likevel vi bare kjører et bildedryss som det heter på bloggspråket:

Tilbake i Longyearbyen, med Sukkertoppen i bakgrunnen:

Vi bor på rekke nummer to nedenifra, i husrekke nummer to fra venstre (altså etter mellomrommet)