Jordskjelv på øya

Ja, vi får oppleve litt av hvert her oppe, og nå er vi også jordskjelvofre!

På tirsdag rammet et jordskjelv Svalbard!

Andreas og resten av Næringsbygget ble evakuert, saken kan leses på Svalbardposten.

Også NRK Troms har skrevet om hendelsen.

Nå skal det sies at skjelvet og dets mediedekning var sterkt overdrevent. Andreas kjente ikke noe til det i det heletatt. Jeg kjente det imidlertid godt, der jeg satt på jobb med beina på bordet og slappet av. Vi var bare fire stykker tilstede på skolen. Vi lurte på hva som skjedde, men så gikk vi tilbake til arbeidet igjen. Skjelvet holdt 5,3 på Richters skala. Et slikt utslag kan gjøre utslag på dårlig bygde bygninger. Alt gikk imidlertid bra her.

Alt unntatt én ting! Da Andreas skulle åpne et av skapene på badet falt shampo-flaska ut! Den hadde FLYTTET på seg under jordskjelvet! Vi er herved å anse som jordskjelvofre!

Til slutt må jeg fortelle om en litt artig episode fra det lille huset i 238. Nikolai satt og så ut vinduet en formiddag. MANGE scootere hadde dratt ut i Adventdalen på tur. Plutselig utbryter Nikolai; "SE PAPPA, DET ER NOEN SOM GÅÅÅÅÅÅÅR". Sånn har det da blitt. I Longyearbyen er det altså så normalt med scooterkjøring, at kidsa reagerer på å se folk som går..!

Drømmepåske i Winter Wonderland!

Denne påska har virkelig vært en drømmepåske! Svalbardsola har kjent sin besøkelsestid, og vi har fått gjort akkurat det vi selv ønsket i mange dager.

Påska startet på fredag med SFO-Siris bursdag, hvor temaet var kle deg ut som din superhelt. Siri elsker å arrangere fester, og jeg elsker å kle meg ut. Kan ikke bli annet enn bra! Folk dukket derfor opp utkledd som både Ronja Røverdatter, sjeik, SuperLærer'n, giraffer, og ikke minst; utkledd som Siri selv. Jeg var utkledd som Supermann, eller SuperVictoria som jeg selv velger å vinkle det!

Både Andreas og jeg jobbet mandag - onsdag. Da vi tok fri klødde det etter å komme oss ut. Andreas ble med noen fra jobb ut på fjelltur på Sarkofagen:

Dette ga visst veldig til mersmak!

I mens klødde det i scooterhanskene til Ovar og meg, så vi la ut på en liten tur i nabolaget over til Hiorthavn.

Lyset var liksom helt greit! Nå er det ikke lenge til sola slutter å gå ned. Det er ikke lenge siden jeg klagde over at det var mørkt hele døgnet. Om litt over to uker har vi midnattsol! Det er bare å nyte solnedgangen så lenge vi har den!

På skjærtorsdag drar jo nordmenn til utlandet. Jeg ble med noen på jobb på tur til Barentsburg i år. Det var lite harrystemning, og gamle Volvoer var byttet ut med snøscooter. Målet med turen var heller ikke billig alkohol og tobakk - det har vi nok av i Longyearbyen. Barentsburg ligger 6-7mil unna Longyearbyen, og ikke veldig langt med scooter.

Vi spiste middag på hotellet i Barentsburg før vi satte kursen hjemover igjen.

Flokken linet opp, vår er den fremste.

På fredag insisterte Vicky på å ta en scootertur. Det er mange utrolig flotte steder i nærområdet her, så vi kjørte over til Linken på Hiortfjellet. Her tok vi årets påskebilde

Sjokolade, bokstavkjeks, fint vær, scooterkjøring og utsikt over Longyearbyen. Vicky var i ekstase!

Etterpå dro Vicky og jeg hjem og feiret vaffeldagen.
Andreas derimot, han er bitt av "gå på fjell"-basillen, og tok med seg Ovar ut på tur til Platåfjellet.

På lørdag dro Tine og jeg på tur til Coles Bay og Kapp Laila. Noen dager før var det observert 5 hvalrosser ved Lokalstyrets hytte på Kapp Laila. De hadde imidlertid forduftet da vi tok turen.

I Coles Bay, eller kullbukta på norsk, ligger restene av en gammel russisk gruveby. Og forlatt var det virkelig.

Vi har altså hatt helt magiske påskedager her på Svalbard. Så langt er det månedene februar og mars som har vært de fineste av de vi har opplevd. Er det noen som tenker seg en tur til Svalbard må dere for alt i verden vurdere disse månedene! Mørketiden er bare å glemme, den er ikke noe gøy!

                                         
Den dagen vi går lei av dette flytter vi hjem! Sannsynligheten for at vi flytter hjem før vi går lei er nok imidlertid stor, for dette skal det godt gjøres å gå lei av!

Og til slutt; vi har faktisk gått på ski. Iallefall Vicky og jeg. Det ble én tur, akkurat passe lite nok for ei hel påske!

Isbjørnbloggen har sett isbjørn!!

...men først må vi ta den siste tiden i riktig rekkefølge!

Det har vært solfest! Den 8.mars ca klokka 13.30 traff sola Longyearbyen igjen etter mange måneders mørke. Alle barna i barnehagene og på skolen møttes ved den gamle sykehustrappa for feiring av sola. Dette bildet tok jeg fra næringsbygget i det "the big moment" skjedde.

Vicky var selvfølgelig tilstede, og snek seg også med på noen bilder.

Dette er fra Lokalstyrets Facebookside, og Vicky står midt på.

Dette er fra en eller annens Instagramprofil (@svalbardshots), og Vicky er med!

//

Det er mange ting som er helt naturlig her på Svalbard, men som tilreisende reagerer på. Vi begynner nå etter seks måneder å bli ganske vante med hvordan ting er her oppe. Som eksempel reiser ikke folk "hjem" eller til Trondheim. De reiser "ned". De som drar for godt reiser på slutt.

På skolen er det ikke uvanlig å høre lærerne si "nei, dere kan ikke gå ut enda, det er ingen isbjørnvakt ute". På torsdag kom en av elevene og spurte etter en av lærerne. Svaret eleven fikk var: "nei, hun er avgårde og skyter".
Her skal lærerne nemlig på skytetrening to ganger i året, og vårens runde var nå på torsdag.

En helt vanlig dag på Longyearbyen skole. Skytetrening med rifle og signalpistol. Kjente det var noe litt unaturlig å gå inn på skolen med våpen, men elevene er godt vant med det!

I forrige uke hadde vi også helt nydelig vær her i byen. Himmelen var farget i de mest fantastiske farger, og bildene under klarer faktisk ikke å gjengi hvordan det var, men vi prøver!

Nå har vi et fantastisk lys, og hele verdenen vår farges blå på kveldene!

Så over til det kuleste eventyret så langt!
På lørdag var planen å gjøre ingenting... Så får jeg ei melding fra en kollega mens jeg enda ligger i senga om at de hadde tenkt seg til østkysten. Avreise om en halv time og det er bare å slenge seg meg. Østkysten er kjent som isbjørnland, og dette er en mulighet jeg rett og slett ikke kan misse. Jeg spretter derfor opp av senga og inn i scooterklærne.
Når vi drar ut skyer det over i byen, mens vi drar i retning finværet!

Først går turen til Villa Fredheim. Sysselmannen har åpent hus, og vi får se huset hvor Hilmar Nøis overvintret ca en million ganger på innsiden.

I sjøkanten står denne isbjørnlignende saken og speider ut over Tempelfjorden og Tempelfjellene på andre sida.

Etter besøket på Fredheim setter vi snuten mot Mohnbukta. Dagen før var det observert 7 isbjørner her, og sjansen for å møte en er stor.

Vi kjører over dagsferske spor, og pulsen øker. Dersom bamsefar plutselig kommer er det lite rom for å snu scooterne, spesiellt de med slede. Når den ene scooteren plutselig kjører seg fast i et veldig uoversiktlig område begynner derfor pulsen å øke. Uansett hvilken retning isbjørnen kommer vil han være på 2 meters hold før vi observerer han. Vi får heldigvis løs scooteren, og kommer oss i tryggere områder!

Så, plutselig ser vi bjørnemor og barnet hennes! De er riktignok på noen kilometers avstand, og vi behøver ialler høyeste grad kikkert for å se dem, men vi har sett dem! Jeg har derfor observert min første, ville isbjørn. Og min andre ville, isbjørn! Skikkelig kule opplevelser, og jeg gleder meg allerede til neste gang. Forhåpentligvis litt nærmere, men samtidig kan den godt være på litt avstand!

Working Class Hero!

Jeg innser vel at Andreas nok ikke kommer til å skrive innlegget her selv, og ser derfor på det som min plikt til å opplyse dere der på fastlandet om hva han driver med om dagen.

Da vi flyttet opp her hadde Andreas ingen jobb. Det har nå ordnet seg, og vel så det! CVen er godt fylt på, og Andreas begynner nå å få mange erfaringer på hva det går ann å bli når han blir voksen!

Rett etter vi kom opp hit fikk Andreas og Ovar et engasjement gjennom Longyearbyen Lokalstyre på opprydding i byen. De ble enige om at arbeidstittelen var "Palleplukkere".
Det var delte oppfatninger i byen om jobben de utførte, og de ble kjendiser både på Facebooksiden "Ris, Ros & Info Longyearbyen" og i Svalbardposten.

Dette varte en måneds tid. Den neste jobben ble på Isbjørnbutikken på Lompensenteret. Her ble arbeidstittelen "Pølsesjef". Vikariatet ble utvidet, og han fikk noen måneder der! Underveis ble han også hyret inn som vikar på Sport1.

Så fikk han en litt mer varig jobb, da han ble ansatt som "Kontorsjef" i 50% stilling på Arctic Autorent ut 2016. Dette er den lokale bilutleien som holder hus her på flyplassen.

Andreas har helt siden han var liten hatt en forkjærlighet for Brannmann Sam. Da Lokalstyre utlyste fem stillinger som brannmannsvakt var han ikke sein med å sende inn søknaden. Han ble innkalt til fysiske opptaksprøver, og de naila han. Han var faktisk blant de beste fysisk og ble tilbud jobb som brannmann hos Longyearbyen Brannvesen. Disse dagene holder han på med opplæring, og har fått kjørt stor brannbil, lift og brukt røykdykkerutstyr de siste dagene.

Så kom det ut noen nye spennende stillinger på Lokalstyre. Andreas søkte på jobbene som medarbeider i infotorget, og flytteplanlegger. Begge i 50% stilling ut 2016. Og han fikk dem begge to! Han begynte på jobbene på Næringsbygget nå i dag, og vi blir derfor kollegaer i Longyearbyen Lokalstyre.

Nå sitter han altså her med noe sånt som 240% stilling, og har måtte sagt opp jobbene på Isbjørnbutikken og Arctic Autorent. Nå blir det bare Lokalstyre og 8-16 jobb han trenger å forholde seg til. Ja, i tillegg til brannmannsvakta da, når han kommer inn i vaktturnusen hver 5.uke.

Så folkens, vi blir på Svalbard iallefall ut 2016 (om ikke lenger...)!

Scooter er noe dritt!

Dette ble liksom helga som ikke gikk som den skulle! Det vil si, vi hadde en veldig allright fredagskveld!

Annette og Ovar fikk besøk av noen venninner av Annette. Vi dro alle sammen ut på Kroa og spiste god mat, før vi tok turen opp på Solfrestrevyen på Huset. Ja, for nå begynner Solfestuka 2016!
På tirsdag treffer sola Longyearbyen for første gang på noen måneder. Det feires med artige sprell gjennom hele uka.Vi avslutta kvelden på KB, og det er tydelig at turistsesongen er i gang for det var stappfullt ganske tidlig!

På lørdag var planen at jeg og noen kollegaer skulle dra på scootertur til Barentsburg. Da vi startet opp fra Longyearbyen begynte det å snø. Vi kom ikke langt før halve gruppa bestemte seg for at dette var ikke noe gøy, så vi snudde. De som dro ut hadde brukt 3,5 time på de 6 milene til Barentsburg så det var vel like greit å snu.
Her er et bilde fra turen:

Total whiteout!

Mens jeg var borte hadde Ovar tatt med kidsa opp i skibakken. Den åpnet i går, også den i anledning solfestuka. Jeg dro derfor opp dit istede.
Vicky fikk bl.a. prøvd seg på snowboard!

Men så over til dagen i dag! Vi hadde tenkt oss på dametur, Annette, besøket hennes og jeg...

Dette eventyret tror jeg jaggu dere trenger å få visuelt! De fleste bildene er paparazzi Liv sine! 

"Det var en gang fire damer som skulle ut på snøscootertur"

Vi dro ut med godt mot, klare for nye eventyr! 

Det var strålende forhold, og ingenting kunne gå galt!

Joda, det kunne det! Vi kom oss neeeeesten opp til Longyearbreen da scooteren begynte å oppføre seg som en kenguru. Vi kjørte derfor opp til flata for å foreta litt diagnostikk. Så mye kan vi om scooter, at vi fikk sjekka at variatorreima var hel og at scooteren hadde olje. Flaks hadde vi for det var faktisk mobildekning akkurat der! Telefonsupport ble gitt av TIP-læreren på skolen som mente det virka som at beltet satt for løst på scooteren.

Mens vi sjekka det sto vi og venta på den andre scooteren som aldri kom...Den hadde nemlig brutt sammen på akkurat samme tidspunkt, bare litt lengre ned!

Da sto vi altså der, fire damer, to døde scootere! 

Ikke noe problem tenkte vi. Min kjørte jo litt, og TIP-læreren mente at problemet nok var størst oppover - ikke nedover! Vi tenkte derfor at vi kan jo Vi har jo vært på scootermekkeskole. For å taue scooteren må variatorreima av! Det fikset Annette lett!

Tau har vi selvfølgelig med på tur - to faktisk!

Og på scootermekkeskole lærer man hvordan tauet skal festes.

 

Så langt gikk det, dette ville ikke scooteren min være med på!

Vi grov oss derfor ned i tide, og tok en pause med litt kakao og sjokolade.

Samtidig diskuterte vi hvem vi skulle spise først om nøden ble for stor. Det er heller ikke nødvendig å ha med rifle for isbjørnbeskyttelse dersom hele gruppa er enige om hvem som bør ofres først! 

Vi måtte på dette tidspunktet slenge inn håndkleet og ringe etter backup. De tre rogalendingene ville naturligvis at vi skulle ringe etter Viking, men de er jo opptatt med å tape for Rosenborg i kveld. Det ble derfor Troels og Borghild som kom til vår rescue. 

Vi fikk scooterne ned til byen, og der står de godt. Nå håper vi bare at det er noen enkle og billige greier som lett kan fikses. Det er utrolig kjedelig å gå inn i påska uten scooter! Da er det nesten så vi like så gjerne kunne reist ned...

Vi avsluttet derfor dagen som seg hør og bør, på Svalbar pub for å drukne våre sorger! 

Andreas har derimot hatt en ganske mye kulere og mer oppløftende helg, men det skal han få skrive om selv!