Isbjørnbloggen har sett isbjørn!!

...men først må vi ta den siste tiden i riktig rekkefølge!

Det har vært solfest! Den 8.mars ca klokka 13.30 traff sola Longyearbyen igjen etter mange måneders mørke. Alle barna i barnehagene og på skolen møttes ved den gamle sykehustrappa for feiring av sola. Dette bildet tok jeg fra næringsbygget i det "the big moment" skjedde.

Vicky var selvfølgelig tilstede, og snek seg også med på noen bilder.

Dette er fra Lokalstyrets Facebookside, og Vicky står midt på.

Dette er fra en eller annens Instagramprofil (@svalbardshots), og Vicky er med!

//

Det er mange ting som er helt naturlig her på Svalbard, men som tilreisende reagerer på. Vi begynner nå etter seks måneder å bli ganske vante med hvordan ting er her oppe. Som eksempel reiser ikke folk "hjem" eller til Trondheim. De reiser "ned". De som drar for godt reiser på slutt.

På skolen er det ikke uvanlig å høre lærerne si "nei, dere kan ikke gå ut enda, det er ingen isbjørnvakt ute". På torsdag kom en av elevene og spurte etter en av lærerne. Svaret eleven fikk var: "nei, hun er avgårde og skyter".
Her skal lærerne nemlig på skytetrening to ganger i året, og vårens runde var nå på torsdag.

En helt vanlig dag på Longyearbyen skole. Skytetrening med rifle og signalpistol. Kjente det var noe litt unaturlig å gå inn på skolen med våpen, men elevene er godt vant med det!

I forrige uke hadde vi også helt nydelig vær her i byen. Himmelen var farget i de mest fantastiske farger, og bildene under klarer faktisk ikke å gjengi hvordan det var, men vi prøver!

Nå har vi et fantastisk lys, og hele verdenen vår farges blå på kveldene!

Så over til det kuleste eventyret så langt!
På lørdag var planen å gjøre ingenting... Så får jeg ei melding fra en kollega mens jeg enda ligger i senga om at de hadde tenkt seg til østkysten. Avreise om en halv time og det er bare å slenge seg meg. Østkysten er kjent som isbjørnland, og dette er en mulighet jeg rett og slett ikke kan misse. Jeg spretter derfor opp av senga og inn i scooterklærne.
Når vi drar ut skyer det over i byen, mens vi drar i retning finværet!

Først går turen til Villa Fredheim. Sysselmannen har åpent hus, og vi får se huset hvor Hilmar Nøis overvintret ca en million ganger på innsiden.

I sjøkanten står denne isbjørnlignende saken og speider ut over Tempelfjorden og Tempelfjellene på andre sida.

Etter besøket på Fredheim setter vi snuten mot Mohnbukta. Dagen før var det observert 7 isbjørner her, og sjansen for å møte en er stor.

Vi kjører over dagsferske spor, og pulsen øker. Dersom bamsefar plutselig kommer er det lite rom for å snu scooterne, spesiellt de med slede. Når den ene scooteren plutselig kjører seg fast i et veldig uoversiktlig område begynner derfor pulsen å øke. Uansett hvilken retning isbjørnen kommer vil han være på 2 meters hold før vi observerer han. Vi får heldigvis løs scooteren, og kommer oss i tryggere områder!

Så, plutselig ser vi bjørnemor og barnet hennes! De er riktignok på noen kilometers avstand, og vi behøver ialler høyeste grad kikkert for å se dem, men vi har sett dem! Jeg har derfor observert min første, ville isbjørn. Og min andre ville, isbjørn! Skikkelig kule opplevelser, og jeg gleder meg allerede til neste gang. Forhåpentligvis litt nærmere, men samtidig kan den godt være på litt avstand!