Fastlandsferie

Flere uker siden sist innlegg. Noen tror nok vi har dødd, mens andre tror nok at det morsomme livet på Svalbard er over. Vi lever enda, og vi har det awesome! Så spørs det bare om vi har mistet alle leserne våre på disse ukene!

Vi har imidlertid hatt vår først fastlandsferie etter vi flyttet opp. To uker hjemme i Trøndelag med litt jobbing, mye besøk og 17.maifeiring.

Allerede på Gardermoen på vei til Trøndelag møtte vi Leon, søskenbarn og bestevenn. Det ble mye klemming og de løp rundt hånd i hånd.

Det ble også et besøk i Åfjord hos farmor og Gunnar'n og Vicky fikk tid til å henge med onkel...

I Åfjord var det også gjensyn med kattene Vår og Kokos og vi fikk sett de nyfødte lammene på nabogården.
Så dro vi tilbake til Trondheim, og Vicky fikk sin Lerkendal-debut.

Med seg på Lerkendal hadde hun Putte, pappas gamle Rosenborg-bamse. Han gjorde comeback etter uendelig mange år bortgjemt i en bod.

Det ble ei lita uke i Trondheim hvor jeg var på Nasjonal Konferanse for IKT i Læring på Gløshaugen tre av dagene.
Vicky fikk mye tid med farfar, og fikk også møtt Tiril og Tuva noen ganger. De var også på Leos Lekeland, det er ikke så mange sånne her oppe...

Så dro vi til Steinkjer for å feire 17.mai.

Mormor har strikket bunad til Vicky, og kidsa så helt smashing ut på nasjonaldagen!

Det er ikke så mange busser på Svalbard, og Vicky hadde ytret et ønske om å få kjøre buss når vi var på fastlandet. Det ordnet vi, og det ble til og med en togtur fra Steinkjer til Værnes grytidlig 18.mai. Da var det på tide å reise hjem igjen. Og akkurat det er litt interessant. Nå var det faktisk Svalbard som føltes som hjemme. Å ikke ha noen fast base, og å bare være på besøk i 14 dager var faktisk litt annerledes enn vi hadde trodd. Det var veldig godt å komme hjem til huset VÅRT og senga vår. Etter den lille ferien vår er vi derfor sikre på at vi har tatt riktig valg med å ikke flytte hjem etter bare ett år her oppe.

Ellers var det rart å se kødannelser igjen. Det, og alle menneskene som bevegde seg rundt oppe på NTNU Gløshaugen gjorde meg nesten litt stressa. På den andre siden var det litt morsomt å handle på butikken. Det å kunne fylle ei handlekort med frukt uten å måtte blakke oss føltes litt luksus.

Så, det var litt om fastlandsferien vår. Neste gang, forhåpentligvis om ikke så lenge, kommer litt om alt det morsomme vi har gjort etter at vi kom opp igjen...og det er ikke lite!